Danielsen Ungdomsskole Frekhaug - Frekhaug

akul C.

Hver morgen våkner jeg med det samme tanken: "Åh nei, skole igjen." Det er ikke det at jeg hater å lære, men selve skolen føles bare så... kjedelig. Alt går i samme rytme hver eneste dag. Vi sitter i time etter time og hører på lærere som snakker, mens jeg prøver å holde øynene åpne og late som jeg følger med.

Det verste er at vi aldri får gjøre noe som faktisk føles nyttig. Hvorfor lærer vi ikke om hvordan man betaler regninger, søker jobb eller håndterer stress? I stedet pugger vi regler i grammatikk og formler i matte som jeg aldri kommer til å bruke. Det føles som om skolen er laget for roboter, ikke mennesker.

Jeg vet at skolen er viktig, og jeg forstår at det finnes folk som liker den. Men for meg er det bare en plass jeg må være, ikke en plass jeg vil være. Det hadde vært mye mer interessant om vi fikk jobbe mer praktisk, bruke kreativiteten vår og lære på måter som faktisk gir mening.

Inntil da? Vel, jeg kommer nok til å fortsette å telle ned minutter til friminutt, og dager til helg.

HEKO M.

Hver dag på Danielsen Ungdomsskole Frekhaug føles som å synke dypere ned i en myr av monotoni og meningsløshet. Timene drar seg frem i et langsomt, kvalende tempo, fylt med oppgaver som ikke utfordrer, men kveler enhver gnist av nysgjerrighet. Lærerne, i stedet for å inspirere, fungerer mer som voktere av et rigid regelverk, alltid klare til å slå ned på den minste avvikelse fra normen. Her er det ikke plass til kritisk tenkning eller individuelle tanker – bare en endeløs rekke av pugging og tomme repetisjoner som visker ut alt som kunne gjort læring til en glede.

Gangene, som burde vært fulle av liv og latter, føles kalde og tunge, mettet med en stillhet som ikke vitner om konsentrasjon, men om resignasjon. Elevene beveger seg som skygger, fastlåst i et system som verken ser eller hører dem. Det er som om skolen er designet for å suge ut enhver rest av lidenskap og kreativitet, forvandle mennesker til tannhjul i en maskin som maler jevnt, men aldri skaper noe av verdi.

Å sitte der, dag etter dag, er ikke bare frustrerende – det er en uutholdelig øvelse i håpløshet. Du kjenner det i brystet, den kvelende vissheten om at ingenting av dette betyr noe, at du er fanget i et system som aldri vil belønne deg for å tenke annerledes eller stille spørsmål. Det er en langsom, umerkelig kvelning av alt som gjør deg til deg.

Lærerene voldtar deg daglig også, en av de få tingene bra med denne skolen.

John-Inge H.

sikibidi sigma (veldig bra) skulle bare ønske at JKB fikk low taper fade

oliver G.

Mid mat, men egentlig bra skole

Jakob M.

jeg var ikke fornøyd med varm mat:( vi fikk ikke gjort noe i friminuttene.

Max S. R.

Kunne hatt mer varm mat🫸🫷

Sondre V.

mange av lærerene er ganske strenge.
og det er generelt ganske strengt på skulen.

Jens H.

Oddbjørn er kul